La Paz & Copacabana

(Dette skulle vært postet i går 26/03)

Hei!

Selv om det bare er en uke side forrige oppdatering har det skjedd ganske mye. Vi hadde bare en hel dag i Iquique, og da tok vi det i grunn bare helt med ro. Byen er visst populær blant surfere, men ingen av oss gjør det, så da ble det bare litt gåing rundt i byen før vi slappet av på hostellet. På fredag tok vi fly fra Iquique til La Paz. La Paz er hovedstaden i Bolivia, og her hadde vi booket et par netter på hostell.

 

La Paz er verdens mest høytliggende hovedstad, på over 3000 meter. Allerede på flyplassen merket vi at Bolivia er ganske ulikt hjemme. Vi stilte oss i kø til taxier sammen med andre backpackere, men med en gang det kom en taxi(som bare er en gammel bil det står taxi i bitteliten skrift på), løp de lokale alt de kunne for å få taxien. Så mye for den køen. Vi fant til slutt ut at vi bare måtte gjøre det på samme måte, og fikk tak i en som hadde lov til å kjøre oss helt inn til byen(igjen - merkelig system, men det virker tydeligvis). Etter å ha kommet oss til hostellet, gikk vi ut for å spise middag, og endte opp på en veldig liten og lokal restaurant. Der kostet middagen vår under 15kr, så det var vi veldig fornøyd med.

 

På lørdag måtte vi tidlig opp, for vi hadde funnet ut at det var free walking tours i La Paz også. Det var bare oss to på turen, men det var i grunn helt greit, for da kunne vi spørre om alt vi ville. Vi hadde en veldig flink guide, og han tok oss med rundt så vi fikk sett masse forskjellig. Vi fikk blant annet prøvd ut en lokal matrett(som jeg ikke husker navnet på), som var fylt med mye greier i og så fritert. Den var god, men det holdt med den ene. Vi dro også på et marked der de selger all mulig frukt og grønnsaker(de har over 300 forskjellige typer poteter i Bolivia!!!). Der prøvde vi to frukter, den ene veldig søt og den andre veldig sur. Vi fikk også forklart hvordan bussene fungerer i La Paz. Et system som virker helt uforståelig med en gang man kommer. Det er massevis av minibusser og noen litt større busser(gamle amerikanske skolebusser) som kjører rundt, og man kan stoppe de hvor man vil for å gå på, men man kan stort sett bare gå av på hjørner. I tillegg sitter det ofte en person ved siden av sjåføren og roper høyt hvor bussen skal, hele tiden. Etter turen fikk vi hvertfall ganske mye bedre forståelse av byen, og landet generelt.

I La Paz fikk vi også unnagjort litt shopping. Det er veldig billig i Bolivia, så både meg og Karina kjøpte oss to store gensere i alpakkaull hver(gull verdt, for det er ganske kaldt her) og ullsokker. For genserene betalte vi rundt 75kr, og det er de virkelig verdt. Nå er sekkene våre altfor fulle, så nå har vi ikke plass til mer.

 

 

(This should have been posted yesterday 26/03)

Hey!

Even though it's only less than a week since the last update, quite a lot has happened. We only had one full day in Iquique, and that day we only relaxed. The city is supposedly popular amongst surfers, but since neither of us surf, we just walked around in the city before relaxing at the hostel. On Friday we took a flight from Iquique to La Paz. La Paz is the capital in Bolivia, and here we had booked a couple of nights in a hostel.

 

La Paz is the world's highest capital, on over 3000 meters. We already noticed at the airport that Bolivia is quite different from home. We went to a queue for taxis with other backpackers, but when a taxi came(which is an old car with taxi written in really small font on the side), the locals ran as fast as they could to get the taxi. So much for that queue. In the end, we found out that we had to do it the same way, and got one who were allowed to drive us into town(again - weird system, but it seems to be working). After getting to the hostel, we went out to eat and ended up in a really small and local restaurant. Our dinner there cost us under 15 nok, so we were very pleased with that.

 

On Saturday we had to get up early, cause we had found a free walking tour in La Paz as well. It was only the two of us on the walk, but that was okay cause then we could ask all we wanted. We had a really good guide, and he took us around the city so we got to see a lot of the city. One of the things we got to try was a local dish(which I don't know what is called), which was filled with a lot of different things and then fried. It was good, but one was more than enough. We also went to a market where they sell all sorts of fruits and vegetables(they have more than 300 types of potatoes in Bolivia!!!) There we got to try two different fruits, one really sweet and the other really sour. We were also explained how the buses works in La Paz. It's a system that seems completely incomprehensible at first. There are tons of minivans and some bigger byses(old American school buses) that drive around, and you can stop wherever you want to get on, but you can mostly just get off in the corners. And usually there is a person sitting next to the driver and shouting where the bus is going all the time. After the walk, we got a much better understanding of the city and the country in general.

 

In La Paz we also got some shopping done. It's really cheap in Bolivia, so both me and Karina bought two big sweaters each in alpacca wool(much needed, cause it's pretty cold here) and some socks. For the sweaters we paid around 75 nok, and they're really worth it. Now our backpacks are way too full, and we don't have any space left.

Lots of doves in front of the Presidential Palaca

 

Lots of doves in front of the Presidential Palaca

På mandag dro vi videre til Copacabana, en liten by som ligger ved Titicacasjøen. Turen dit var uten tvil den mest interessante hittil. I La Paz tok vi taxi til en busstasjon som ligger ved kirkegården. Da taxien stoppet ble vi omtrent overfalt av flere menn som ville selge oss billetter til deres busser. Vi gikk for den bussen som så mest moderne ut, og betalte hele 15kr for en busstur som ville ta oss rundt 3,5 time. Da vi kjørte var det bare oss og tre andre lokale på bussen, men da vi stoppet i El Alto, som ligger like utenfor La Paz, kom det en haug med lokale på. Det kom også på en mann som stilte seg opp i midtgangen og begynte å omtrent rope ut om at Jesus lever og at Gud er god, eller noe i den duren. Alt foregikk selvfølgelig på spansk, så vi forstod fint lite. Og da han begynte å komme rundt å legge karameller i fanget vårt, viste vi ikke helt hvor vi skulle gjøre av oss. Han kom til slutt å samlet de inn igjen, ga oss et ark med Jesus på, og hoppet av bussen. Interessant opplevelse! Turens skumleste opplevelse kom likevel litt senere. Da bussen plutselig stoppet ved innsjøen, og nesten alle ombord løp ut, ned til havnen og over i en båt, satt meg og Karina igjen som to spørsmålstegn. Vi fikk spurt en av de gjenverende om vi hadde kommet til Copacabana, men da svaret var nei, satt vi oss bare ned igjen. Plutselig begynner bussen å kjøre ned mot vannkanten, og vi sitter der lettere sjokkerte. Det viste seg at vi kjørte på en flytebrygge med motor på, og det ble plutselig veldig klart for oss hvorfor alle løp til den andre båten. Så der satt vi da, høyt oppe i en buss som står på en liten flytebrygge, og kommer oss på ingen måte av. I tillegg var vi de eneste(av de rundt 6 personene) om bord, som måtte betalte for å sitte der. Det var bare snakk om 1kr, men likevel frustrerende at vi er de eneste som må betale. Vi kom oss til slutt fint over, og kom frem til Copacabana til slutt.

 

I går var vi på Isla del Sol, en øy ute i Titicacasjøen. Dit kom vi etter rundt to timer på båt, med en haug med backpackere. Vi gikk først en tur med en lokal guide, som bare snakket spansk, men heldigvis for oss fikk han noen tyske jenter til å oversette for oss. Vi hadde blitt fortalt av vi kunne gå fra nordsiden til sørsiden av øya på rundt 4 timer. Det var en ganske slitsom tur for å være helt ærlig. Det er veldig bratt, og på det høyeste er man på over 4000 tusen meter. Og med en kombinasjon av både astma og forkjølelse, var jeg veldig glad da vi endelig kom frem til båten igjen, noen timer senere. Til tross for at det var slitsomt, var det en veldig fin tur. Og for min del lever den absolutt opp til navnet sitt, for jeg kom tilbake til hotellet, rimelig solbrent i hele ansiktet. Det er min egen skyld for ikke å ha brukt solkrem, men jeg hadde heldigvis igjen av kremen etter forbrenningen i Thailand.

 

I dag til morgenen dro vi videre til Puno og Peru. Det er bare en tre timers busstur, pluss et lite stopp ved grensa. Selve grenseovergangen gikk veldig fint og fort, så det var null problem. Nå sitter vi på hostellet vårt her, etter nettopp å ha kommet inn kliss gjennomvåte, da himmelen bare åpnet seg mens vi var på supermarkedet. Så nå venter vi på at tordenværet skal ta slutt, så vi kan få laget oss litt middag.

 

//

 

On Monday we left for Copacabana, a small village by Lake Titicaca. Our trip there was without a doubt the most interesting this far. In La Paz we took a taxi to a bus terminal by the Cemetary. When the taxi stopped we were almost attacked by several men who wanted to sell us tickets to their buses. We ended up with the most modern looking taxi, and paid all of 15 nok for a bus that would take us around 3,5 hours. When we drove, it was only us and three other locals on the bus, but when we stopped in El Alto, just outside of La Paz, a whole bunch of locals came on the bus. A man who also came on, stood in the middle of the bus and started shouting a whole lot about Jesus being alive, and God is good and stuff like that. Everything was in Spanish of course, so we didn't understand a whole lot. And when he came around putting toffees in our laps, we didn't really know what to do. Eventually he came and took them again, gave us a leaflet about Jesus being alive and jumped off the bus. Interesting experience! The most scary part of the trip however, came a little bit later. When the bus all of a sudden stopped right in front of the lake, and almost everyone on the bus runs off and to a small boat, me and Karina was left in the bus, completely unaware of what we were to do. We asked some of the locals left if this was Copacabana, but when they said no, just went to sit down again. All of a sudden the bus starts driving towards the lake, and we're just sitting there shocked about what's going on. Thankfully we drove onto a floating dock with a motor on, and it suddenly became very clear to us why everyone was getting off and onto a boat. So there we sat, high up inside the bus that were on a floating dock, with no way to get off. Besides, we were the only one who had to pay to be sitting there. It was only 1 nok, but still frustrating that we are the only ones who has to pay. At least we got over safe, and eventually got to Copacabana.

 

Yesterday we went to Isla del Sol, an island in the Titicaca lake. We came there after around two hours Ina boat, with a ton of other backpackers. First we walked with a local guide, who only spoke Spanish, but luckily for us, he got two German girls to translate for us. We had been told that we could walk from the north side of the island to the south side in around four hours. It was a pretty exhausting walk to be quite honest, It was really steep, and on the highest you are over 4000 meters. And with a combination of asthma and a cold, I was very happy when we finally got to the boat again, a few hours later. Despite it being tiring, it was a really nice walk. And for my part, the island definitely lives up to it's name, cause I came back to the hotel, really sunburned in my entire face. It's my own fault of or not using sunscreen, but luckily I had more of the cream from the burn in Thailand left.

 

This morning we went on to Puno and Peru. It's only a three hour bus drive, plus a short stop at the border. The border crossing went really well and fast, so that was no problem at all. Now we're sitting in our hostel here, after just coming back inside soaking wet, because the sky just opened up while we were in the supermarket. So now we're waiting for the thunderstorm to be over, so we can make some dinner.

 

 

 

 

 

Posted with Blogsy